For å redusere behovet for å utbygge og forsterke strømnettet som følge av stadig økende forbruk, testes det nå hvordan lokale nettselskap kan utnytte fleksible energiressurser for å drifte nettet på en smartere og mer fleksibel måte.
– Et spennende aspekt ved markedstankegangen, er at hver ressurs kan delta på ulike markeder til ulike tider; det lokale markedet og de nasjonale markedene til TSO’ene (Statnett, Svenska Kraftnät, Fingrid), sier Kenneth Juul, salg- og markedsansvarlig i Enfo.
Enfo utvikler avanserte systemløsninger for å identifisere, optimalisere og styre fleksible forbrukslaster i fleksibilitetsmarkedene i det Enova-støttede innovasjonsprosjektet Nor-Flex.
Over en treårsperiode skal energiaktørene Agder Energi (prosjektleder), Statnett, Glitre Energi, Mørenett og NODES sammen med samarbeidspartnere teste ut ulike teknologiske løsninger for å utløse mer fleksibel strømbruk hos kundene.
– Det er nødvendig i en tid hvor strømforbruket stadig er økende, og hvor det er satt flere rekorder i strømforbruk de siste ukene. Vi er på vei mot et fullelektrisk samfunn, sier Agder Energis seniorrådgiver Jan Pedersen.
Vilje til å endre forbruket
For strømnettet betyr forbrukerfleksibilitet at forbrukerne av strøm har mulighet og vilje til å endre strømforbruket ut fra situasjonen i nettet. Forbruk kan reduseres når det er høy belastning i strømnettet, og økes om belastning er for lav. Forbrukerfleksibilitet kan bli viktigere fremover for å sikre balanse i strømsystemet mellom forbruk og produksjon, og for å avlaste strømnettet på ulike nivåer.
For å understreke viktigheten i et mer fleksibelt energiforbruk, viser Pedersen til at Statnett – som eier og driver sentralnettet i Norge – nylig gikk ut og ba alle elbileiere om ikke å lade på morgenen.
– I slike situasjoner risikerer operatørene av nettet å få flaskehalser (dvs. det samme som stopp i strømleveranser) som følge av manglende kapasitet i nettet. For å kunne håndtere og løse de nye utfordringene, trenger vi et smartere nett.
– Utvikling av et smart strømnett innebærer at man innhenter mer informasjon fra alle brukere av nettet. Det åpner også opp for aktører som vil tjene penger på å være fleksibel ved at de tilpasser seg nettets kapasitet. Dette kan for eksempel være å unngå å lade elbilen i de mest hektiske morgentimene. På denne måten kan flere aktører delta i kraftsystemet i fremtiden og således inneha en nøkkelrolle.
Tradisjonelt har en del nettselskap løst kapasitetsutfordringer ved å inngå avtaler med sluttkunder om såkalt uprioritert kraft (også kalt utkoblbar tariff). Her får sluttkunden et avslag på sin nettleie, ved at de må være forberedt på at de kan bli frakoblet. Mange steder fungerer dette som en ren rabattordning fordi man veldig sjelden faktisk gjør utkoblinger. Ved å kjøpe fleksibilitet ved behov, igjennom markedsplasser, kan man sørge for å redusere de totale kostnadene og heller gi en skikkelig kompensasjonen direkte til dem som faktisk leverer en utkobling.
Smarthusteknologi
Nøkkelen ligger med andre ord hos forbrukeren, og at det må utvikles og tilbys teknologi. Derfor er også Futurehome AS knyttet til prosjektet.
– Futurehome er spesialister på smarthusteknologi. Enfo er spesialister på kraftmarkeder og styring av porteføljer, sier Kenneth Juul. – Enfo har teknologi for å knytte seg opp mot både lokale og nasjonale markeder. Sammen har Futurehome og Enfo laget en unik løsning, hvor man på en meget enkel og smidig måte kan koble mindre forbrukere opp mot disse markedene.
I løsningen analyserer hvert enkelt smarthus sitt eget forbruk og predikerer tilgjengelig effekt, systemet til Enfo aggregerer disse volumene slik at de kan koordineres og styres som en portefølje. Ved å samarbeide med Futurehome og Enfo, kan balanseansvarlige selskaper aggregere laster fra private hjem, og benytte de som ressurser i sin portefølje.
– Sammen med Enfo tilbyr vi i Futurehome en komplett verdikjede fra ressurs til markedsplass. I samarbeid med lokale installatører velger vi gode løsninger for våre kunder, forteller Morten Hagen, Futurehomes leder for marked og forretningsutvikling. – Detter aggreger vi alle typer laster og bygger stadig ut sortimentet av støttede produkter og tilgjengelige markedsplasser. Sammen tilbyr vi en helt unik løsning i markedet der tjenesteleverandørene av fleksibilitet kan tilbyd dette på en standard smarthusplattform.
– Spennende prosjekt
Kenneth Juul nøler ikke med å beskrive NorFlex-prosjektet som svært spennende.
– Her får man demonstrert hvordan et lokalt nettselskap kan utnytte fleksible energiressurser for å drifte nettet på en smartere og mer fleksibel måte. Da kan netteier utnytte disse ressursene i driften av sitt nett. Gevinsten er at man kan utsette eller unngå investeringer i nettet, dette er med på å holde kostnadene nede for alle i form av lavere nettleie, samt økt tilgjengelighet.
– Noe av det som er spennende med NorFlex-prosjektet er at de har besluttet å benytte en lokal markedsplass for å skaffe til veie disse fleksible ressursene. Tanken er at markedet vil sørge for at nettselskapet får mest mulig kapasitet per krone.
Ulike markeder
En annen spennende aspekt ved markedstankegangen, er at hver ressurs kan delta på ulike markeder til ulike tider; det lokale markedet – som NorFlex demonstrerer – og de nasjonale markedene til Statnett, Svenska Kraftnät, Fingrid (TSO-ene).
– Mens de lokale nettselskapet har sine behov grunnet i kapasitetsutfordringer, lokale flaskehalser, spenningskvalitet og vedlikeholdsbehov, har TSO’ene sine behov grunnet i frekvensproblematikk og lastflyt på nasjonalt nivå. I Norden er transmisjonssystemet under press. Stadig større utbygging av vindkraft og nedbygging av kjernekraft, kombinert med elektrifisering av transportnæringen og flere utenlandskabler, gjør at nettet i perioder blir mer sårbart.
– I perioder har vi kraftoverskudd og i perioder det motsatte. Vi vil se større svingninger i tiden fremover. TSO’ene reserverer derfor kapasitet i såkalte reserve-/balansemarkeder, som de benytter ved ulike hendelser i nettet. Automatiske reserver ved frekvensavvik, til mer manuelle reserver som bestilles av Landssentralen.
Samtidig jobber TSOene med å etablere flere markeder og reservetyper, som standardiseres på tvers i Norden.
– Tradisjonelt har TSO-markedene vært forbeholdt store produsenter og noen få store forbrukere fra kraftkrevende industri. TSO’ene krever at man er en balanseansvarlig aktør (også kalt BRP) og minimumsvolumene måles gjerne i megawatt (MW). Dette er effektive hindringer for å få med mindre forbrukere, men det er her samarbeidet mellom Futurehome og Enfo kommer inn i prosjektet, sier han.
I en brytningstid
Juul påpeker at vi er inne i en brytningstid, hvor hele Norden skal elektrifiseres for å redusere vårt samlede karbonavtrykk.
– Hver og en av oss må bidra der man kan. I de tusen hjem går man over til elbiler, det installeres smartere elbilladere, varmtvannsberedere, varmepumper og varmekabler. Samtidig som enhetene blir smartere blir de også stadig mer tilgjengelige og styrbare. I Norden bruker de private husholdningene mer strøm enn noe annet sted i Europa. Potensialet for å hente ut effektreserver er derfor enormt.
– I Enfo har vi stor tro på å samarbeide med en aktør som Futurehome. Futurehome tenker åpne standarder, de støtter et voksende antall smarte enheter og har funksjonalitet som tiltrekker kunder uavhengig av de energirettede tjenestene. Vi er nå i startgropa for å forme framtidens energimarked!
Tilbake til listen
